"Det var en gang..."

En solfull dag skulle Ingunn og Astrid til Stavanger. Astrid skulle sjekke synet hos sin gode venn, Eivind, og Ingunn øynet et håp om å se Philip :) Astrid kom over et vanskelig valg før avreise. "hm..ska, ska ikkje..? Ingunn, ska eg ha russabukså på eller ikkje?" "ja, klart d. Du e jo bare russ i ein måne :)" Valget var tatt, og glade og fornøyde trippet de bort til toget. "Russ, russekort..." "Hm, Ingunn. Om d e nåken som kommentere meg eller??" "Neidå." Og Astrid blei smilande og glad igjen. Så kom toget. Etterhvert som stasjonene suste forbi, ble Astrid mer og mer usikker igjen. "Ingunn, d e jo kje nåken russ jo". Stavanger var målet, og når de kom ut tok de et raskt overblikk. Ingen russ i sikte.."E d litt for tidligt?". "Nei, nåken må jo var den føsste, sa Ingunn og virket som hun hadde hele roen." De tok fatt på sin lange vei bort mot optikeren. De fant ut at de ikke lenger trong være redd for å møte skumle blikk, for alle blikk dalte ned på føttene..


Da de hadde trålt nesten til endes av Østervåg, sa Ingunn. "Å, nå e me jo her! De har bytta navn." Philip var den første som tok i mot dem (Ingunn smilte som en sol). Han henviste dem opp til andre etajse hvor det ventet kaffi og godt lesestoff, og ikke minst oversikten over første etasje på den lille tv-en :) Astrid ble rastløs, men langt om lenge kom endelig hennes kjære Eivind. Astrid strålte opp, og tenkte nå blir alt vel! Endelig skulle hun få nye linser! Ingunn ventet tolmodig og fikk besøk av både den ene og den andre. Den ene personene skilte seg ut ifra de andre. Hun valset rundt og kikket. Plutselig gikk det opp et lys for henne. "Kanskje jeg skal banke på?" Og hun banket på hos Eivind. " Er det her jeg skal møte Eivind?" "Ja bare vent en liten stund." Astrid (som var mitt inni synsapparatet) og Eivind, lo litt da damen gikk ut igjen. Synstesten gikk ellers ganske bra. Som alle andre, la også Eivind merke til den røde buksen "Ja det er ikke godt å ha vondt i hodet under russetiden" og sendte likså godt med noen dagslinser i vente på de nye linsene.
Og så var det Ingunn sin tur. "Eg kjøpte briller her for 5-6 år si. Eg har kje sjekka synet si då, e d på tidå då kanskje?" Damen bak disken dro litt på smilebåndet. Hun forklarte tolmodig at de hadde sendt innkallelse for 2 år siden, og at de anbefalte å sjekke synet hvert tredje år. "Hehe, ja då e d kanskje på tidå då??:)" Hun hadde time ledig på mandag, men til Ingunns store sorg kunne hun ikke få Philip denne gangen, han jobbet ikke mandager :( Turen gikk videre til Arkaden. Astrid var i sin egen verden så hun enset ikke en gang de to uskyldige barna som spurte etter russekort. Ikke før Ingunn stanset opp så hun dem, og hun delte gladelig ut :) Og flere spørsmål skulle d bli..litt senere traff de to barn til. De fikk så klart, og faren fikset et til søsteren som ikke var med :) På Glitter møtte de også to som ville ha (astrid som ensom russ hadde ikke så mange å konkurrere med...å følte seg ganske så populær). På toget tilbake til Nærbø var nok alle trette og utslitt etter en lang dag, men Ingunn og Astrid holdt gangen for hele toget. Ingen andre snakket... Da de ankom Nærbø og var på vei til hybelen, traff de endelig en russ! Ingen ringere enn naboen i 2 etasje :) "Hey!" Og Astrid så glad og fornøyd for at hun endelig hadde truffet en russ på sin lange vandring :)
Snipp, snapp, snute så var Stavangerturen ute!